Noen sukk om norske gjestehavner:
- I coronatider er det selvfølgelig alt for små. Men ellers også er det ofte trengst om plassen, i lysløypa i hvert fall.
- Gjestehavnene er elendig merket. Ikke alltid skilt som kan sees fra båten. Noen gang er det et skilt som krever at du står på brygga for å lese. Andre ganger står det er lite skilt på kanten av brygga akkurat slik at den skjules av båtene som ligger der. I Sverige har de et landsdekkende system med skilting av gjestehavnen: gult anker på blå bunn - på toppen av en stake, lett synlig langt fra brygga. Ofte ligger gjestehavnen tett oppi private havner og det er ikke alltid lett å se hvor den ene begynner og den andre slutter.
- De er ikke alltid merket på kartet, verken sjøkart eller maritime kart
- Bare sjelden kan man ringe til havna og få fornuftige svar: er det fullt? Kommer det til å bli fullt? Går det an å reservere plass? Noen steder yter faktisk den servicen å la oss bestille plass. Sandefjord er et slikt sted. vanligvis ikke. Der er det en storartet fiskebutikk så det er verdt hele turen inn.
- Veldig få havner tar på seg å leie ut eller administrerer private plasser som er ledige. Irritrerende å dra fra den ene fulle havnen til den andre og så ligger det mange ledige private rett plasser rett ved. Noe steder (i Sverige) gjøres dette.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar